Jugendstilen oppsto i 1893 da Victor Horta introduserte jern og støpejern i hjemmene til borgerskapet i Brussel. Disse industrielle materialene tillot ham å skape åpne rom der luft og lys kunne sirkulere. Ved å dekorere med abstrakte linjer kunne han uttrykke metallets tilpasningsdyktige natur, og disse varierte komposisjonene finner vi igjen i veggmalerienes og mosaikkens dekorative temaer. Slik skapte han et myldrende univers der kurvene uttrykte vitaliteten og kraften i plantenes vekst.
Naturen var en av de viktigste inspirasjonskildene for jugendstilen (Art Nouveau – «ny stil»): Teoretikere som Eugène Grasset i hans verk «La plante et ses applications ornementales» viste hvordan motiver lånt fra naturen kunne brukes på en logisk måte. Gjenoppdagelsen av japansk kunst på slutten av 1800-tallet førte til et nytt perspektiv med undring over skjønnheten i en bølge, et kimonomotiv eller kurven i en kurtisanes hals. De flytende linjene, asymmetriske komposisjoner uten geometrisk perspektiv og delikate fargenyanser skapte et nytt formspråk for dekor, som frigjorde seg fra historismen, fra de storslåtte «stilkarneval» som rådet en stor del av det 19. århundret.
Det smektende og mystiske kvinnebildet som hjemsøkte prerafaelittene, ble et dekorasjonstema brukt i reklame (Muchas plakater) før det dukket opp i arkitektur og kunsthåndverk på samme måte som planter eller abstrakte linjer. Jugendstilen har to ansikter: som en stil tilpasset det nye livet (lys, hygiene, transport), og som en søken etter å forskjønne dagliglivet (kunstnere med utdanning i de tradisjonelle skjønne kunster viet seg til kunsthåndverk). Kunstnerne vurderte håndverksproduksjonens varige natur i tillegg til behovet for å levere modeller av høy kvalitet til industrien for å løfte masseproduksjonens estetiske nivå.
Tradisjonelle produkter skapt av William Morris og Arts and Crafts var kostbare og bare tilgjengelige for de rike. I Weimar og Darmstadt ble jugendstilkunstnere som Henry Van de Velde og Josef Maria Olbrich ansatt for å revitalisere det lokale næringslivet og øke velstanden til statene som ansatte dem. I Wien satset de wienske verkstedene helhjertet på kostnadskrevende håndverksproduksjon, overbevist om at det var på tide at borgerskapet spilte sin rolle som kunstmesener.
Jugendstilen spredte seg raskt gjennom Europa takket være fotoillustrerte kunstblader samt internasjonale utstillinger. Navnet varierte fra land til land; stilen ble kalt «Modernisme» i Catalonia, «Jugendstil» i Tyskland, «Liberty» i Italia og «Sezession» i Wien og Praha. Jugendstilbevegelsen utviklet seg raskere i land og regioner som hadde større kulturelt selvstyre (som Catalonia, Tsjekkoslovakia og Finland), eller de som opplevde økonomisk velstand og distanserte seg fra smaken diktert fra hovedstedene (Glasgow eller Nancy). Men hele Europa adopterte jugendstilen i større eller mindre grad fordi stilen kunne sameksistere med formuttrykk arvet fra fortiden. Stilen var oftest dominerende i nye områder bygget for å håndtere den økende urbaniseringen på slutten av det 19. århundret (Rīga og Barcelona). Jugendstilen ble mindre populær fra 1906 og forsvant nesten helt i løpet av første verdenskrig.
Francoise Aubry, Curator of the Horta Museum, Bruxelles-Brussel
